Hval o'hoy!

Denne spalten har ligget pal en god stund, dels pga laber kjøkkenaktivitet, dels pga laber bloggeaktivitet og dels i påvente av fersk hval. Nå er det her! Alt sammen!

Stakk innom Flyvefisken på vei fra jobb, og jammen hadde de ikke noen solide porsjoner liggende. Før het det hvalbiff, nå heter det "Loins av hval". Nyankommet fra lombinho-landet hev jeg meg på og ba om et stykke som var mindre enn den 700 grams pakken rett fra Lofoten men nok til meg og Mikke.

Før middagen hadde jeg planlagt noe pappvin, men pga problemer med timeføringen så jeg meg nødt til å gå hardere til verks og åpnet en Alento 2008 som jeg allerede hadde erfaring med. Med litt luft under vingene er den finfin, den.
 
Pakket ut hvalen, åpnet en boks erter og litt Røros-rømme. Heiv ertene (med laken sin) i en gryte og satte på kok, og satte en panne på fres med en stor dæsj smør og etpar hvitløksfedd. Straks pannen lød som den skulle la jeg oppi hvalen (som jeg hadde saltet og pepret ørlite). Underveis var ertene varmet opp, jeg silte dem av og moset sammen med ennå en klatt smør og ennå noen hvitløksfedd.

Hvalen var et relativt solid stykke og fikk kjørt seg ganske hardt (men kort) på begge sider med en påfølgende hvilepause på drøye 10 minutter sammen med etpar limeskiver som etter-marinering.  I mellomtiden løp jeg litt frem og tilbake for å finne noe passende musikk, og da jeg kunne sette meg ned så det sånn ut:

Dette var så utrolig godt at både hvalen, hvalfangeren, damen hos Flyvefisken, kua på Røros, Alentejo-bonden med druene sine og han fyren med ertene (gudene vet hvor men jeg tror boksen sa Eldorado) og lime-treet i Brasil fortjener mange takk!

Rundet det hele av med en japansk whisky (økonomien deres fortjener all støtten den kan få) og belgisk sjokolade noen franske couchsurfere fra Lille (nærme nok Sjokoladeland) hadde lagt igjen.

Skål da dere. Imorgen skal jeg innom Meny Grønland og se om de ikke har en hest på lur.

Grynt fra dypet

Her om dagen plukket jeg opp en isgalt i butikken,  og en Campari på Polet for sikkerhets skyld. Fisken tenkte jeg å putte i ovnen som en avveksling, og det viste seg å være perfekt.

Campari & Soda
Egentlig en sommerdrikk, men uansett godt mot tørsten. 4-6cl campari i et glass med is, topp med sodavann.

Isgalt på grønnsaker i ovn
Delte opp et par tomater, drysset over litt olje og timian og satte dem i ovnen (ca 100 grader). Hakket opp litt løk og et par gulerøtter (til stenger/strimler) og la inn disse også, og skrudde ovnen opp til ca. 150. Hadde ørlite chèvre over tomatene og drysset over mer olje i samme slengen. Straks ovnen var bittelitt varmere la jeg inn fisken, som fikk varme seg i et kvarters tid.

Sammen med en billig skrurkork-rødvin var nok dette den beste middagen jeg har laget helt uten smør i senere tid.

Fasanjakt

"Hei, jeg er i England. De har fasaner her! Masse! Jeg tar med en, jeg", var beskjeden jeg fikk her om dagen.  Og jeg bare.. "Kthx! Jeg sjekker om jeg finner en oppskrift". Til alt hell unnslapp min jaktkontakt og fuglen akkurat det engelske snøværet, og slapp dermed å strande på flyplassen. Og attpåtil hadde jeg en bok i hylla som nevnte etpar måter å spise fasan på som virket ganske kurante.

Fasan i appelsinsaus
Skylte og renset fuglen, og skar av noen fjærdotter som hang igjen her og der. Brunet den i jerngryte, hadde oppi litt løk og gulerøtter, og helte så over ca 60/40 hvitvin (faktisk en vinho verde som hadde ligget litt lenge i kjøleskapet og ventet på en blåskjellgryte) og appelsinsaft (to stk). På med lokket, også sto dette og surret på svak varme en stund (med etpar laubærblad, som sedvanlig).

Etter drøye trekvarter/en time var fuglen klar, lot denne hvile under folie sammen med grønnsakene. Kokte opp sjyen og tyknet den såvidt med en meljevning (maizena).

Delte opp fasanen i passelige stykker (lår, bryst, resten) og serverte med appelsinskiver på og en potet- og kålrabistappe ved siden av. Snadder.

Med en skikkelig god og tilsvarende mektig ostekake til dessert, ble jeg så mett at jeg måtte avslutte med en Underberg. Mangler bare 230 korker for et gravert glass, nå.

Rope på elgen

Slik september er lammemåneden, er det som regel tid for elg i oktober. Like greit det, når jeg var førstemann ut i en nyoppstartet søndagsmiddag-runde. Elgen hadde ikke våget seg helt ned til Ola Narr i år, men på Torshov var det flust, så jeg tok med en surret stek på ca 1.5kg hjem. På veien plukket jeg med etpar svisker til desserten.

Søndagen kom og jeg hadde vekkerklokka på tidlig (søndagsmiddager begynner og slutter til anstendig tid, og elgen skulle bruke laang tid i ovnen). Klapset inn steken med salt, pepper og litt støtet einebær (selvplukket såklart). Brunet den så i panne og la på rist over langpanne der jeg hadde oppi grovhakket løk, hvitløk og gulerot, etpar laubærblader og litt vann. Muligens en skvett øl og, selv om det nok var for tidlig for den slags. Ovnen viste vel i overkant av 80 grader.

Og vips var det tid for dessert.

Panna cotta med svisker og portvin
Kokte opp en pose steinfrie svisker i bittelitt vann med sukker og en kanelstang. Dette putret på svak varme i ca 10 minutter, før jeg tok ut kanelstangen og rørte oppi litt maizena-jevning til jeg hadde en grei sviskegrøt, som jeg helte noen skvetter portvin oppi.

Laget så panna cotta-basis ved å varme fløte sammen med sukker og vaniljestang, rørte inn gelatin og hadde i litt naturell-yoghurt. Dette helte jeg over sviskene som var fordelt i porsjonsglass, og satte i kjøleskapet.

Og dermed var det tid til å jobbe videre med steken.

Langsom elgstek

Steken, som nevnt over, lå og varmet seg i ovnen, og jeg fylte innimellom på litt mer vann i langpanna under. Som tilbehør tenkte jeg det kunne være greit med litt annen høstmat, dvs rotfrukter. Kappet opp litt gulerot og persillerot (og muligens noe mer rot, jeg husker ikke) og satte i ovnen. Strimlet også opp etpar pastinak som jeg pakket i folie med smør og la nederst i ovnen. Til slutt laget jeg hasselbackpoteter, og for syns skyld skrudde jeg ovnen opp til 100 da jeg satte inn disse.

Etter en 4-5 timer viste steken rundt 62 grader, og det hele så slik ut:

Tok ut steken og pakket den inn (ikke i folie, achtung Luftwaffe!) og skrudde opp ovnen endel for potetenes skyld. Stekesjyen spedde jeg i en meljevning og blandet inn litt geitost, bittelitt rømme og noen skjeer ripsgelé. Muligens et einebær eller to også. 

Vi hadde ripsgelé som tilbehør utenom sausen også, og ble stappmette.

I glassene testet vi ut vinen til Filipa Pato (datteren til Luís). Den ligger på bestillingslista, og er vel verdt å bestille opp etpar av.

Etter en synkepause var det allikevel plass til dessert, som hadde stivnet fint etter en dag i kjølen. Sviskene var ganske søte, så det hadde nok vært litt voldsomt med portvin til, men fjorårets slåpelikør satt ganske greit. Vieille Prune var det og, til de som ville ha det.

Og siden det var søndag avsluttet vi såpass at jeg jammenmeg klarte å ta oppvasken før jeg la meg også. Bra konsept, det der.