Viser innlegg med etiketten fiken. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fiken. Vis alle innlegg

En liten geit på lillelørdagen

Jeg var innom Bondens Marked i helga og fikk til alt hell plukket med litt kje-kjøtt. Oppstykket riktignok, så jeg får vel ta en tur innom Laksen over påsken, for helstekt er jo stas. I alle tilfelle, med kje i hus var det bare å finne en anledning å feire, og lillelørdagen passet bra for alle.

Jeg tok sikte på å lage dette tilsvarende som fjorårets kje og påfølgende geit, dvs stekt på rist over grønnsaker med en passende stappe ved siden av. Men først en martini etter all handlinga.

Carl Berner Dry Martini
Lag en naked martini og vri skall over fra en sitron som har ligget i kjøkkenvinduet noen dager. Pynt eventuelt med en stripe skall fra samme sitron for et ekstra eksos-touch.

Ettersom jeg hadde i overkant med bubbly liggende, og i tillegg fant en pose erter i frysen, var det jo på sin plass å starte med suppe.

Crème Ninon
Jeg gjentar ikke oppskriften her, men refererer til tidligere servinger. Et par ting er dog verdt å merke seg: Ha riktig balanse mellom erter og kraft (suppa kan gjerne være litt tjukk), og pass på at det ikke er altfor glovarmt ved servering (selv om kremen kjøler godt ned). Vi drakk en Crémant de Jura (Rolet, utgått fra polet?) før, i og til, og det gikk bra.

Vi ble faktisk relativt mette, så kjøttet fikk ørlite ekstra tid i ovnen før vi gikk videre.


Ovnsstekt kje med rotfrukter
Kjøttet var altså i passe stykker, og jeg må nok innrømme at det var noe mer spenst i det hele dyret (lite som det var) jeg fikk tak i rundt påsken ifjor. Men for all del, dette var også supert. Jeg startet altså med å late som det var et lam, og vende det i olje, hvitløk og rosmarin, sammen med litt pepper. Kappet så opp gulrøtter, kålrabi, neper og løk og la i en panne sammen med hele hvitløksfedd og noen småtomater. Satte dette inn på 150 grader litt i forkant av kjøttet. Dette brunet jeg i panne i rikelig med smør, og la så på rist over grønnsakene, og satte varmen ned noe til 120 grader (muligens lavt, men heller forsiktig enn ikke med slike smådyr).  Etter litt tid la jeg folie over kjøttstykkene så de skulle holde seg. Etterhvert laget jeg så sellerirotstappe. Da jeg stekte kje ifjor, fikk jeg beskjed at termometer er overflødig til sånne små stykker, og det fungerte fint da, men denne kvelden kom det stadig ønsker om å benytte teknologi i matlagingen, så vi stakk nå inn et mål i et av stykkene, og tok det da det nærmet seg 60 grader.

Og joda, det var fint det. Neste gang jeg lager noe slikt skal jeg dog prøve Brimis triks med å putte det hele i en jerngryte og la stå og kose seg. Bare jeg får skaffet meg en litt større jerngryte. Vi drakk Alentejo-vin til dette. Ved siden av alt sammen hadde vi en liten dæsj rømme fra Lesja, også hentet på markedet i helga. Nam.

For å avslutte et ganske godt måltid vispet vi sammen en ganske enkel og ganske lett dessert.

Brandy-fiken på krem
Vispet krem, nedlagte fiken som nå har godtgjort seg i lake og brandy en drøy måned/halvannen, og etpar kirsebær etter høstens likørproduksjon. Disse kirsebærene egner seg nok ikke like godt til slik dessert som om de hadde vært stenet og ligget i noe svakere sprit. Men man tar jo hva man har, og så videre.

En Macieira til dette (nå på polet, om enn feilstavet, obs obs!), og så var det bare å lene seg tilbake.

Kort oppsummert: Mye god mat, men mindre suppeskåler og en større jerngryte noteres som mulige forbedringer.  Og det blir vel en tur bort på Laksen om ikke lenge. Hurra!


Fiken på glass

Jeg smakte for en tid tilbake noen veldig gode fiken lagt på glass med cognac. Der hadde de ligget et års tid, og var såvidt jeg husker supergode ved siden av enellerannen ost. Nå har jeg endelig fått oppskriften og var interessert i å teste ut dette selv.. Helst uten å vente ett år (dette skal uansett være valgfritt).

Ettersom det er sesong for tørkete fiken stort sett hele året, var det jo bare å gyve løs, selv om oppskriften er etpar hakk enklere enn noe tilsvarende jeg fant på Internett.

Nedlagte fiken
La en pakke tørkete fiken i en kjele og helte over vann så det dekket, pluss en liten dasj sukkerlake. Kokte opp dette og lot putre i ca. 20 minutter. La så fiknene på rene norgesglass og helte over trekkevannet så det mer eller mindre dekket (et par cm igjen fra toppen). Toppet dette med brandy (i mangel av en OK cognac) og satte på lokk.

Jeg var ikke helt overbevist av smaken på trekkevannet/laken, så jeg var interessert i å teste fiknene uten å vente altfor lenge. Dette har derfor gjort i dag, etter at fiknene har godgjort seg et helt døgn.

Vispet sammen litt creme fraiche, melis og to dråper sitronsaft. La en fiken oppå dette og helte over en skje av laken. Dette smakte helt OK (mild fikensmak + brandy), men ikke like fantastisk som jeg husker cognac-versjonen jeg smakte. Kommer derfor til å eksperimentere litt mer med ymse tilbehør til disse (kanskje de bør få renne av seg litt før servering), og eventuelt lage en ny batch med nevnte tips fra internett og annen alkohol.

Ana Bacalhau

Ok, hun var ikke på middag hos meg ikveld (men jeg skal på Deolinda i oktober). Derimot har jeg laget en ganske trad og ganske god vestnorsk bacalao-middag, med oppskrift fra Kristiansund. Et antall oppskrifter på slik bacalao går ut på å koke og trekke ting så og så lenge hver for seg og slik og slik og blande etterhvert, men jeg følger stol-på-råvarene-det enkle-er-ofte-det-beste-prinsippet. Mens man renser, hakker og skjærer bør man i det minste ha en voksen Martini Bianco til følge (voksen som i fra 1.5l flaske fra tax-free'en).

Bacalao (du vet, fra vestlandet)
Klippfisk vannes ut over natta og deles opp i passelige små biter (gaffelstørrelse). Fres løk (en hel) og hvitløk (en hel fersk) på svak varme i en stor gryte med rikelig olivenolje. Legg en kladd meierismør i bunnen, og legg klippfisk, poteter i skiver og paprika lagvis i gryta. Legg oppi en boks eller to med tomatpuré underveis, sammen med litt piri-piri og/eller chili. Ha til slutt oppi et antall bokser (hele) hermetiske tomater og kok opp, eventuelt med noen pepperkorn. La stå og putre under lokk på svak varme en times tid til halvannen (dvs til potetene er møre). Ha oppi oliven og litt persille rett før servering, og spis med brød og aïoli. Avhengig av hvor salt klippfisken er kan man velge å drikke vinho verde til (jeg hadde sett meg ut en Terras do Minho), øl (Super Bock), eller faktisk en passende rød. Vi drakk en Azul Portugal Bairrada fra Beiras som viste seg å være frisk nok til å matche fisken. Sist jeg laget dette fylte jeg 3.5l-gryta til randen, denne gangen var jeg noe mer romslig med tomater og kom et stykke lenger oppi 6l- gryta. To pers ble veldig mette, og selv etter å ha sendt avgårde en romslig doggybag har jeg få bekymringer ang. å få testet Minhoen til dette her.

Ovnsbakt fiken med honning og mascarpone
Får man tak i skikkelig store, ferske fiken er de veldig gode naturell. Men de er også veldig gode om man snitter et kryss i dem, legger oppi en skje honning, heller over en skvett portvin og lar dem stå og kose seg i ovnen på svak varme (ca 100 grader) mens man spiser. Mens man synker innimellom slagene bør man helle sausen som danner seg over fiknene. Serveres på søt mascarpone (rør inn noen skjeer melis) eller evt med creme fraiche rørt sammen med litt mer melis og litt sitronsaft. Søtt og friskt, det blir godt. Om man vil kan man nå legge ut om hvordan fiken er en afrodisiak, eller eventuelt bare fortelle den søte historien om prinsessen som savnet snøen (vent litt, det handlet visst om mandeltrær, men pytt).

Etter dette er man antageligvis veldig mett, og man bør ta seg f.eks en calvados. Xau bacalhau!