Hval o'hoy!

Denne spalten har ligget pal en god stund, dels pga laber kjøkkenaktivitet, dels pga laber bloggeaktivitet og dels i påvente av fersk hval. Nå er det her! Alt sammen!

Stakk innom Flyvefisken på vei fra jobb, og jammen hadde de ikke noen solide porsjoner liggende. Før het det hvalbiff, nå heter det "Loins av hval". Nyankommet fra lombinho-landet hev jeg meg på og ba om et stykke som var mindre enn den 700 grams pakken rett fra Lofoten men nok til meg og Mikke.

Før middagen hadde jeg planlagt noe pappvin, men pga problemer med timeføringen så jeg meg nødt til å gå hardere til verks og åpnet en Alento 2008 som jeg allerede hadde erfaring med. Med litt luft under vingene er den finfin, den.
 
Pakket ut hvalen, åpnet en boks erter og litt Røros-rømme. Heiv ertene (med laken sin) i en gryte og satte på kok, og satte en panne på fres med en stor dæsj smør og etpar hvitløksfedd. Straks pannen lød som den skulle la jeg oppi hvalen (som jeg hadde saltet og pepret ørlite). Underveis var ertene varmet opp, jeg silte dem av og moset sammen med ennå en klatt smør og ennå noen hvitløksfedd.

Hvalen var et relativt solid stykke og fikk kjørt seg ganske hardt (men kort) på begge sider med en påfølgende hvilepause på drøye 10 minutter sammen med etpar limeskiver som etter-marinering.  I mellomtiden løp jeg litt frem og tilbake for å finne noe passende musikk, og da jeg kunne sette meg ned så det sånn ut:



Dette var så utrolig godt at både hvalen, hvalfangeren, damen hos Flyvefisken, kua på Røros, Alentejo-bonden med druene sine og han fyren med ertene (gudene vet hvor men jeg tror boksen sa Eldorado) og lime-treet i Brasil fortjener mange takk!

Rundet det hele av med en japansk whisky (økonomien deres fortjener all støtten den kan få) og belgisk sjokolade noen franske couchsurfere fra Lille (nærme nok Sjokoladeland) hadde lagt igjen.


Skål da dere. Imorgen skal jeg innom Meny Grønland og se om de ikke har en hest på lur.