En liten geit på lillelørdagen

Jeg var innom Bondens Marked i helga og fikk til alt hell plukket med litt kje-kjøtt. Oppstykket riktignok, så jeg får vel ta en tur innom Laksen over påsken, for helstekt er jo stas. I alle tilfelle, med kje i hus var det bare å finne en anledning å feire, og lillelørdagen passet bra for alle.

Jeg tok sikte på å lage dette tilsvarende som fjorårets kje og påfølgende geit, dvs stekt på rist over grønnsaker med en passende stappe ved siden av. Men først en martini etter all handlinga.

Carl Berner Dry Martini

Lag en naked martini og vri skall over fra en sitron som har ligget i kjøkkenvinduet noen dager. Pynt eventuelt med en stripe skall fra samme sitron for et ekstra eksos-touch.

Ettersom jeg hadde i overkant med bubbly liggende, og i tillegg fant en pose erter i frysen, var det jo på sin plass å starte med suppe.

Crème Ninon

Jeg gjentar ikke oppskriften her, men refererer til tidligere servinger. Et par ting er dog verdt å merke seg: Ha riktig balanse mellom erter og kraft (suppa kan gjerne være litt tjukk), og pass på at det ikke er altfor glovarmt ved servering (selv om kremen kjøler godt ned). Vi drakk en Crémant de Jura (Rolet, utgått fra polet?) før, i og til, og det gikk bra.

Vi ble faktisk relativt mette, så kjøttet fikk ørlite ekstra tid i ovnen før vi gikk videre.

Ovnsstekt kje med rotfrukter

Kjøttet var altså i passe stykker, og jeg må nok innrømme at det var noe mer spenst i det hele dyret (lite som det var) jeg fikk tak i rundt påsken ifjor. Men for all del, dette var også supert. Jeg startet altså med å late som det var et lam, og vende det i olje, hvitløk og rosmarin, sammen med litt pepper. Kappet så opp gulrøtter, kålrabi, neper og løk og la i en panne sammen med hele hvitløksfedd og noen småtomater. Satte dette inn på 150 grader litt i forkant av kjøttet. Dette brunet jeg i panne i rikelig med smør, og la så på rist over grønnsakene, og satte varmen ned noe til 120 grader (muligens lavt, men heller forsiktig enn ikke med slike smådyr).  Etter litt tid la jeg folie over kjøttstykkene så de skulle holde seg. Etterhvert laget jeg så sellerirotstappe. Da jeg stekte kje ifjor, fikk jeg beskjed at termometer er overflødig til sånne små stykker, og det fungerte fint da, men denne kvelden kom det stadig ønsker om å benytte teknologi i matlagingen, så vi stakk nå inn et mål i et av stykkene, og tok det da det nærmet seg 60 grader.

Og joda, det var fint det. Neste gang jeg lager noe slikt skal jeg dog prøve Brimis triks med å putte det hele i en jerngryte og la stå og kose seg. Bare jeg får skaffet meg en litt større jerngryte. Vi drakk Alentejo-vin til dette. Ved siden av alt sammen hadde vi en liten dæsj rømme fra Lesja, også hentet på markedet i helga. Nam.

For å avslutte et ganske godt måltid vispet vi sammen en ganske enkel og ganske lett dessert.

Brandy-fiken på krem
Vispet krem, nedlagte fiken som nå har godtgjort seg i lake og brandy en drøy måned/halvannen, og etpar kirsebær etter høstens likørproduksjon. Disse kirsebærene egner seg nok ikke like godt til slik dessert som om de hadde vært stenet og ligget i noe svakere sprit. Men man tar jo hva man har, og så videre.

En Macieira til dette (nå på polet, om enn feilstavet, obs obs!), og så var det bare å lene seg tilbake.

Kort oppsummert: Mye god mat, men mindre suppeskåler og en større jerngryte noteres som mulige forbedringer.  Og det blir vel en tur bort på Laksen om ikke lenge. Hurra!